Studier viser vei – hvordan blir dyr og mennesker påvirket av lysforurensning?

Mennesker og dyr påvirkes av lysforurensning, men det er ikke enkelt å vite hva som er riktig lys for hvert sted, eller hvilket lys mennesker og dyr trives best i. Det trengs mer kunnskap, slik at det blir enklere å ta velbegrunnede beslutninger i fremtiden.

Maria Nilsson Tengelin er fysiker og forsker innen fotometri og radiometri ved RISE – Research Institutes of Sweden. Hun jobber blant annet med målinger av lys samt lysrelaterte forskningsprosjekter som danner grunnlaget for standarder og retningslinjer for utendørsbelysning.

– Med mer kunnskap kan man ta mer gjennomtenkte beslutninger. Det finnes ingen løsninger som passer for alle situasjoner, men basert på forutsetningene som gjelder, kan man finne veien videre, sier Maria Nilsson Tengelin.

Maria Nilsson Tengelin, fysiker og forsker ved RISE

Grundige studier

I prosjektet «Energieffektiv utomhusbelysning med minskade ljusföroreningar» arbeidet Maria Nilsson Tengelin sammen med Annika Jägerbrand fra høyskolen i Gävle og Alp Durmus fra Penn State University i USA. I prosjektet ble det bygd et testområde på en gang- og sykkelsti i et naturområde i utkanten av Borås i Sør-Sverige. I én uke ble de eksisterende lampene slukket, og det ble satt opp midlertidige stolper med armaturer fra Fagerhult. Armaturene hadde forskjellige korrelerte fargetemperaturer – nøytral hvit (3000 K), varmhvit (2200 K) og oransje (1800 K).

Hver armatur hadde to forskjellige typer optikk – én som ga bred spredning av lys, samt én skjermet som ga mer lys på veien og nesten ikke lys i det hele tatt på sidene. Det gjorde det mulig å undersøke forskjellige fargetemperaturer og smal og bred spredning av lyset i forskjellige kombinasjoner. Installasjonen ble evaluert ved hjelp av tradisjonelle bakkebaserte lysmålinger samt med en nyutviklet metode der det brukes en drone for å måle hvordan lyset spres opp mot himmelen og lenger ut i omgivelsene. I undersøkelsen gikk 56 personer langs veien, og deretter fylte de ut en spørreundersøkelse om hvordan de opplevde lysmiljøet for de forskjellige belysningsinnstillingene.

Bildet er fra Simrishamn, hvor Fagerhults utebelysning lyser opp byen.

– Deltakerne fikk blant annet fortelle hvilken belysning de foretrakk, og om de var klare til å gjøre egne ofre hvis det er bra for miljøet. Målet med prosjektet var å finne ut hvordan man kan måle mengden lysforurensning på en pålitelig måte, og hvordan vi kan redusere de negative konsekvensene av utendørsbelysning, samtidig som lysmiljøet er godt nok for mennesker, sier Maria Nilsson Tengelin.

Et stort flertall av deltakerne foretrakk det hvite lyset (2200 K og 3000 K), og en svært liten andel foretrakk det oransje lyset. På spørsmål om de kunne akseptere annen belysning på grunn av miljø eller energi, økte andelen som kunne tenke seg oransje belysning.

– Eksperimentet i felt viste at 1800 K gir dårligere synlighet og opplevelse av trygghet og sikkerhet. Kvinner følte generelt at miljøet var mindre trygt. Men aksepten for oransje lys øker med bevisstheten om at man tar større hensyn til økologisk påvirkning.

En ny målemetodikk

Neste samarbeidsprosjekt handler om å videreutvikle metodikken for målingene. Målet er å utvikle en ny metode for å vurdere og måle strølys i urbane, verneverdige miljøer og vassdrag.

– Vi ser på hvilke punkter, med hvilke parametre og hvor mange målinger man må gjennomføre for at man skal kunne vurdere lysets miljøpåvirkning på en nøyaktig og pålitelig måte.

Prosjektet handler også om å definere hva som skal inkluderes i en standard. I dag måles lyset med fokus på hvor godt det oppfyller funksjonen sin for mennesker – på veien og hvordan det reflekteres i ansiktet til møtende mennesker – og for at det ikke skal være blendende eller forstyrrende for mennesker i omgivelsene. Men strølys måles ikke i de geometrier og nivåer som kan være av betydning for dyr og planter. Grunnlaget for dagens standarder er basert på grenseverdiene for menneskers opplevelse, men de nye grenseverdiene må knyttes opp mot dyr og natur.

– Det finnes mange som har veldig gode ambisjoner, men vi har fortsatt ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne fortelle hvordan de bør måle – ikke engang til å kunne si hva de bør forholde seg til. Det gjennomføres mange økologiske studier hvert år, men de er ofte ikke utformet på en slik måte at resultatene kan brukes til å planlegge belysningen. Med nye retningslinjer og en gjennomarbeidet standard får vi bedre forutsetninger, slik at vi forhåpentligvis kan utgjøre en stor forskjell, sier Maria Nilsson Tengelin.

Dette er del to av tre i artikkelserien vår om Bioinclusive Lighting. Neste gang møter vi Henrik Sandqvist, som er produktsjef for utendørsbelysning hos Fagerhult. Han forteller hvordan vi tilpasser belysningsløsningene våre for å dekke behovene til både mennesker og dyr. Du finner forrige artikkel her. 

Annika Jägerbrand (Høyskolen i Gävle), Maria Nilsson Tengelin (RISE) and Henrik Sandqvist (Fagerhult).