Mer hensyn til økologi med mindre lys og smartere styring

Mengden belyst areal har en tendens til å øke i både Europa og resten av verden, og i dag finnes det få steder som er helt upåvirket av elektrisk belysning og himmelglød.

Annika Jägerbrand forsker blant annet på bærekraftig byutvikling samt lysforurensning og hvordan det påvirker arter og økosystemer ved høyskolen i Gävle nord for Stockholm. Hun er ledende innen området både i Sverige og internasjonalt, og hun jobber med standardisering for å gi beslutningstakerne retningslinjer for belysning i verneområder. 

Historien gjentar seg

På starten av 1900-tallet var spørsmålet om stadig mer opplyste byer like relevant som i dag. Annika viser et avisutklipp fra forrige århundreskifte da Stockholm begynte å bli opplyst av elektriske gatelys.

– Se her, de vil at det skal være «lyst som om dagen». Mange av disse ubevisste forestillingene gjennomsyrer tankegangen vår i dag også – 100 år senere. I dag har vi 150 000 lyskilder bare i Stockholm, og antallet øker hvert år. Når nye områder og veier bygges, så øker vanligvis det belyste arealet, noe som fører til at flere habitater og arter kan bli negativt påvirket av lysforurensning.

En stor del av problemet er at det ikke finnes felles retningslinjer eller begrensninger for hva som er optimalt og riktig type lys for både mennesker og dyr.

– Vi har for eksempel ingen standarder som hindrer lys over horisonten, bortsett fra for veibelysning, som er regulert til en viss grad. Det er merkelig. For det første er det en enorm sløsing med energi, og for det andre fører det til himmelglød og mye lysforurensning. Det er også synlig på satellittbilder. Internasjonalt finnes det generelle retningslinjer, men de brukes sjelden av beslutningstakere i Sverige.

Spørsmålet om de økologiske konsekvensene av lysforurensning ble aktuelt på alvor i starten av 2000-tallet. Men de første studiene var ikke faktabaserte. De bygde mer på observasjoner.

– Siden det ikke ble gjennomført målbare studier, blir det vanskelig å publisere og sammenligne resultatene. I dag finner man omfattende konsekvenser for og påvirkning på store grupper som insekter, fugler og flaggermus, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig fokus på spørsmålet i belysningssammenheng om hvordan unngå påvirkning.

For å komme videre i dette spørsmålet trenger man tydelige grenseverdier og en større forståelse for hvordan ulike arter påvirkes av elektrisk lys i mørket.

– I de internasjonale diskusjonene flyttes fokuset ofte mot astronomisk lysforurensning i stedet for økologi. Men det er ikke helt samme type tiltak. Astronomene er opptatt av lyset som spres oppover, og på å bruke lavere fargetemperaturer. Innen økologi er det viktigere å ikke ha lys i det hele tatt, spesielt i følsomme miljøer, og å kombinere ulike tiltak for å redusere konsekvensene generelt. Der er vi ikke ennå. 

Styring med tredjepartsdata

I dag finnes det teknologi som støtter redusert bruk av elektrisk lys, og med styring basert på tredjepartsdata kan man unngå økologisk følsomme perioder. Belysningen kan tilpasses etter klekkeperioder og når trekkfuglene er aktive, eller styres av temperaturen. Insekter er for eksempel ikke aktive hele tiden, og de er lite aktive når temperaturen er lavere enn ti grader.

– I dag finnes det mye informasjon som kan brukes hvis man vil unngå å forstyrre bestemte grupper. All belysning er utviklet for oss mennesker, og vi må endre holdningene våre fra å forvente at utemiljøer alltid skal være maksimalt opplyste døgnet rundt, til å inngå kompromisser. Mange mennesker blir også forstyrret av lys som trenger inn på soverommet, så det kan være flere fordeler med en mer hensynsfull lysdesign. 

Men belysning er et spørsmål som berører mange. Innbyggerne ønsker ofte mer belysning og lysere utemiljøer, for eksempel rundt hus eller langs gang- og sykkelveier, mens økologer ønsker å beskytte truede arter og natur.

– For økologer handler det om å tenke på hvordan habitater kan bevares naturlig mørke. Derfor trengs det mer forskning for å finne en god balanse og en mer hensynsfull belysning for dyr og natur, sier Annika Jägerbrand. 

Denne artikkelen er del én av tre i vår artikkelserie om «Bioinclusive Lighting» – belysning som møter menneskets behov for lys, i balanse med økosystemet. I neste artikkel møter vi forsker Maria Nilsson Tengelin fra RISE, som forteller om feltstudien Fagerhult var med på over temaet.