Arbeidsområde og romflater
Belysningsstyrkene for flatene i et lokale bør stå i riktig forhold til belysningsstyrken i arbeidsplanet for å oppfylle luminansforholdskravene i standarden. Ved bruk av lavluminansarmaturer og downlights er det for eksempel risiko for at veggenes overdeler og taket blir for mørke.
Luminansforskjeller kan beregnes eller måles som et forhold mellom ulike luminanser. Følgende luminansforhold anbefales normalt ved en arbeidsplass:
- Arbeidsområdet (det indre synsfeltet) – umiddelbare omgivelser (nærfeltet) 3:1.
- Arbeidsområdet (det indre synsfeltet) – omgivelser (nærliggende vegger innenfor synsfeltet) 5:1
- Arbeidsområdet (det indre synsfeltet) – perifere romflater (bakgrunnen) 10:1
Luminansforholdet mellom arbeidsområdet og veggene er mindre enn 5:1.
Nyere studier viser imidlertid at lystetthetsforholdet mellom arbeidsområdet og det normale synsfeltet (omgivelsesfeltet = vegg/takoverflate) skal være 2:1 ved en belysning i arbeidsområdet på 500 lx. Dette hvis visuelle, emosjonelle og biologiske aspekter tas i betraktning. I praksis betyr dette at veggens vertikale belysningsstyrke og belysning av tak i arbeidslokaler bør overstige 250 lx.
For lokaler som eksempelvis kontorer, kurslokaler og kommunikasjonsflater som entréhaller, korridorer og trappehus må vegger og tak ha høyere lyshet, og det er viktig med godt omgivelseslys.
For å oppnå en god visuell komfort i et arbeidslokale, bør middelluminansen på rommets veggflater som regel ikke understige 30 cd/m2. Det er generelt praksis å oversette luminansforholdet til relativ belysningsstyrke, ettersom belysningsstyrker vanligvis brukes som retningsverdi i belysningsplanleggingen, og det ved belysningsplanleggingen kan være vanskelig å få informasjon om nøyaktig fargesetting og reflekser. Det bør i denne sammenheng imidlertid påpekes at dagens databaserte beregningsprogram gir mulighet til å beregne og legge fram ulike romflaters luminanser. Tabellen til høyre gir anvisninger for anbefalte relative belysningsstyrker for et typisk arbeidslokale.
Høyluminente bildeskjermer |
Høyluminente bildeskjermer L > 200 cd/m2 |
Mellomluminente bildeskjermer L < 200 cd/m2 |
| Type A (positiv polaritet og normale krav med hensyn til fargedetaljegenskaper for vist informasjon, eksempelvis ved kontorer, opplæring osv.) |
≤ 3000 cd/m2 |
≤ 1500 cd/m2 |
| Type B (negativ polaritet og/eller høyere krav med hensyn til fargedetaljegenskaper for vist informasjon, eksempelvis ved CAD-arbeid og inspeksjon av farge osv.) |
≤ 1500 cd/m2 |
≤ 1000 cd/m2 |
| Anm: Høyluminente bildeskjermer (Screen high state luminance – se også ISO 9241-302) – beskriver maksimal luminans på den hvite flaten på bildeskjermen som normalt kan fås fra bildeskjermprodusenten. |
Romflate |
Anbefalt reflektansområde |
Relativ belysningsstyrke |
| Tak | 0,7–0,9 | 0,2–0,9 |
| Vegger | 0,5–0,8 | 0,2–0,6 |
| Vindusvegg | > 0,6 | 0,3–0,6¹⁾ |
| Arbeidsflater | 0,2–0,7 | 1,0– |
| Gulv | 0,2–0,4 | |
| ¹⁾ verdiene gjelder ved dagslys - uten dagslys bør den relative belysningsstyrken ikke overstige 0,2 forutsatt at vindusflatene ikke har lyse gardiner. |